Noen norske kunstnere og akademikere har gått sammen om et opprop for boikott av Israel. Jeg har noen oppfordringer til initiativtagerne:
Kjære Sonja Krohn, Tore Sivertsen og Ebba Wergeland. Dere har skrevet en temmelig ram tekst i forbindelse med deres oppfordring til boikott! Det er mye der jeg mener jeg ikke stemmer, men det får vi ta en annen gang. Akkurat nå er jeg interessert ikke hva dere tror men i hva det er dere egentlig mener.
Er dere for en tostatsløsning? Det står ingen ting om det i teksten som ligger til grunn for oppropet.
Teksten nevner ”Israels okkupasjon”. Dere vet at mange nordmenn tenker på Vestbredden i denne sammenheng. (Og de tenker på Gaza, som jo ikke lenger er okkupert men Hamas har vitterlig ikke kontroll over luftrom eller ankomst fra havet.) Men mener dere det? Jeg er temmelig sikker på at dere mener at hele Israel utgjør okkupasjon. Hvis noen av tekstforfatterne vil gå ut offentlig og støtte en fredelig tostatsløsning der palestinske flyktninger og deres etterkommere får verdig liv og like rettigheter i den palestinske staten, skal jeg kjøpe to flasker champagne til Morten Strøksnes. Han har skrevet under hos dere. Det var enten ham eller Jan Vardøen, men Vardøen har drikke fra før.
Hvordan kan jeg være så skråsikker? Fordi det ville vært så rart hvis dere jobbet for det samme som Barak tilbød Arafat i 2000. Men dere skriver ingen ting om deres motstand mot tostatløsningen, og lar velmenende folk skrive under og støtte dere i god tro.
Hvis dere mot formodning går inn for en tostatsløsning der befolkningssammensetningen forblir omtrent som den er idag blir jo dette vanskelig å få til hvis man samtidig skal boikotte den ene staten, men det med champagnen står ved lag allikevel.
Støtter dere at alle palestinere skal bosette seg der de og deres forfedre bodde i 1948? Dette er et vanlig krav i den internasjonale boikottbevegelsen. Dere får selvsagt mene hva dere vil selv om gjennomføringen av et slikt prosjekt vil blir ekstremt dramatisk og nesten helt sikkert voldelig, men hva med de som har skrevet under?
Og støtter dere i så fall tilsvarende rettigheter for andre folkeslag? Hvis ikke, hvorfor akkurat palestinerne?
Tør dere fortelle rett ut hva dere faktisk står for? Det kommer ikke så klart fram av teksten dere har laget.
Ønsker dere fred gjennom sameksistens og samarbeid, eller ønsker dere å fjerne Israel?
Det er et dårlig tegn når aktivister bruker “samarbeid” som et negativt ladet ord.
oktober 13, 2010 kl. 21:53
Morten Strøksnes må nok få sjampanje. Eg var en av underskriverane av oppropet ved lansering, og har ingen problem med ei tostatsløsning. Den kan ta utgangspunkt i Oslo-avtalen eller vegkartet, det spiller forsåvidt ingen rolle. Flyktningespørsmålet er kilent, men du har heilt rett i at det er svært vanskelig å se for seg at millionvis med flyktningar og deres etterkommerar skal bosettes i dagens Israel.
Siden du tar deg friheter med å tillegge boikottilhengerar motiv, tar eg meg den frihet å tillegge deg følgande motiv: Du ønsker å hevde at boikotten inngår i et større prosjekt for å delegitimere staten Israel. Det gjør den ikkje. Spørsmålet om kva fredsløsning kvar underskriver ser for seg er i grunn ikkje så interessant. Det som forener underskriverane er oppropet. Verken meir eller mindre. Derfor er det umulig å svare på spørsmålet ditt om kva vi “står for” på vegne av alle underskriverane.
Dette er den allmenne praksisen når en skriv og underskriv opprop. Eg kan ikkje se noen god eller åpenbar grunn til at denne praksisen bør fravikes i tolkinga av dette oppropet i større grad enn andre.
Eg har også vært involvert som “høringsinstans” i forbindelse med skrivinga av oppropet, og lest diskusjonane som har leda fram til oppropsteksten. Når du hevder at de som står bak oppropet bevisst eller ubevisst har en skjult agenda (er en bevisstløs agenda mulig?), må du også gjerne hevde at eg lyg, men eg har ikkje sett snev av diskusjon om kordan staten Israels eksistens skal undergraves. En trenger ikkje være ekstremist sjøl om en er aktivist.
Mi forståing av virkemidlet å boikotte den “eine staten” – det er jo forsåvidt bare en stat enn så lenge – er at det er meint å bygge opinion innenlands (for at norske myndigheter skal ta initiativ til meir effektive tiltak) og i Israel (for at israelske borgerar skal kreve endring av politikken lederane deres fører). Boikotten må ha sjølsagt ha ei viss oppslutning om det skal være mulig.
Det er mulig prosjektet er naivt, men det er jaggu ikkje mindre naivt enn forestillinga om at dagens norsk-israelske samarbeid på noen måte bidrar til ei fredelig løsning. Fra mitt ståsted er det slik at om det er noen som virkelig burde støtte boikotten, er det nettopp de som ønsker ei tostatsløsning, fordi dagens israelske politikk kontinuerlig undergraver denne muligheta, et syn også mange israelske sionistar deler, til dømes her.
oktober 14, 2010 kl. 07:04
Bare litt pirk: Sånn i internasjonal lov, så er Gaza fortsatt okkupert, selv om jeg vet at israelske jurister sterkt argumenterer mot det. Definisjonen av okkupasjon kommer fra Haagkonvensjonen, artikkel 42 og 43, og der står det:
“Territory is considered occupied when it is actually placed under the authority of the hostile army.”
og
“The occupation extends only to the territory where such authority has been established and can be exercised.”
Så selv om israelsk militær ikke faktisk er til stede på Gaza permanent, så utøver de faktisk kontroll over Gaza, og har militære operasjoner der inne hyppig. I tillegg kontrollerer de adkomst og har en blokade mot territoriet, som har blitt lettet litt, men ikke i nærheten av tilstrekkelig for å opprettholde livskvalitet og økonomien. Så jeg tror vi trygt kan si at Gaza fortsatt er okkupert. Selv om det er occupation light, så er det fortsatt nok til at man virkelig, virkelig merker det på Gaza, og nok til at man ikke bør være i tvil om at det er okkupasjon.
Men når det er sagt: Jeg støtter en hvilken som helst fredelig og rettferdig løsning. En to-statsløsning som virker er nok mest realistisk. Men jeg tror også at den sterkeste motstanden mot en tostatsløsning i disse dager kommer fra israelsk side.
oktober 14, 2010 kl. 21:31
Hei Martin! Takk for kommentar. Ja, jeg tror realisme er best. Jo mer betent, jo mer realistisk må man være.
Det er vel litt kodespråk ute og går hos enkelte som vil palestinere vel, at når de sier “okkupasjon” så mener de egentlig hele sulamitten? Derfor blir jeg så mistenksom når jeg i denne sammenheng ser ordet “okkupasjon” uten nærmere spesifikasjon.
Selv bruker jeg aldri ordet “okkupasjon” i det hele tatt i denne sammenhengen. Hvor orwellianske tvinges vi ikke alle til å bli.
oktober 14, 2010 kl. 22:12
Give a little, da, Bjørn. Vi støtter en rettferdig to-statsløsning, du kaller okkupasjonen av Gaza en okkupasjon? Fair deal?
Grunnen til at jeg pirker er litt det samme som jeg aner ligger bak din seneste bloggpost: Jeg tror du har en følelse av at det å være kritisk til israelsk innenriks/utenrikspolitikk stort sett motiveres av langt mer radikale følelser enn det faktisk gjør.
Jeg vil gjenta, som jeg vel sa sist vi diskuterte dette, at den gjengse motstanderen mot israelsk politikk ikke er motivert av antisemittisme eller venstre-autoritære ideer, slik jeg har et inntrykk av at du mener. Jeg tror snarere at det er en helt enkel motstand mot autoritær undertrykkelse, forskjellsbehandling og menneskerettighetsbrudd. Denne motivgranskingen blir vanskelig å bruke i en offentlig debatt. Vi må nesten gå ut fra at folk mener, om ikke det de sier, så det de gjør.
Jeg ser ikke at det er noe grunnlag for å tro at norsk palestina-aktivisme har rot i autoritære eller antisemittiske ideer annet enn blant noen få svært radikale stemmer uten makt, og jeg synes virkelig at ditt forsøk på å fortsatt male den demonstrasjonen vi begge var på som et monolittisk tog for antisemittisme er merkverdig. Vi var flere som kom med etter min mening gode, tilbakevisende motargumenter mot det du sa den gangen. Jeg synes du burde gi slipp på det argumentet, iallefall.
Grunnen til at jeg synes det hadde vært bra om du gjorde det, er at jeg ikke synes det tilfører debatten noe særlig å brunmale motstanderen på denne måten. Den begredelige seansen på Dax 18 idag med Herman Willis og Ebba Wergeland var fordummende. Willis’ argumenter var for bisarre og — helt ærlig — dumme til å høre hjemme i en rasjonell debatt. Jeg håper ikke du er på vei i den retningen. Vi er nødt til å klare å ha en saklig diskusjon om dette uten at antisemittismebørsten kommer ut av malerskrinet, eller islamofobibørsten for den delen. Vi er nødt til å snakke om dette i empiriske termer: Hvem undertrykkes, hvem undertrykker. Hvem utøver vold? Hva er de strukturelle årsakene til konflikten? Hvem har folkerettslig ansvar for hvilke handlinger? Hvilke handlinger har blitt fordømt av det internasjonale samfunn?
Svaret på alle disse spørsmål er ikke Israel, men jeg mener at svaret på nok av dem er det, til at jeg mener det er der byrden av ansvaret ligger.
Jeg er ikke prinsipielt motstander av noen stat. Jeg er motstander av at folk behandles urettferdig, enten det er i Israel, Iran, Kina eller Burma. Min motstand mot Avigdor Lieberman – like mye en fascist som hvem som helst i Hamas, såvidt jeg kan se, og med langt større makt – er den samme motstanden jeg har mot Mahmoud Ahmadinejad. Jeg tror at jeg i dette er en ganske normal, gjennomsnittlig “palestinavenn”, eller hva man nå skal kalle det. Jeg har ingenting med folkemord, antisemittisme eller noe av det der å gjøre, og det er mange med meg. Kan vi ikke for guds skyld være enige om det?
oktober 14, 2010 kl. 09:38
[...] « Til deg som vil boikotte [...]
oktober 14, 2010 kl. 21:00
[...] Jeg annonserte nylig at jeg kom til å kjøpe to flasker champagne til venn, forfatter og anti-sionist Morten Strøksnes hvis noen bak den nye oppfordringen til kulturell og akademisk boikott sto fram som tilhenger av tostatsløsning. [...]
oktober 15, 2010 kl. 10:22
[...] Meland Bloggen er kjedelig av seg, og tror akkurat som bi-arbeidsgiveren sin Dagbladet ikke på denne boikotten. Her er Bjørn Gabrielsens bloggpost til boikotterne. [...]
oktober 16, 2010 kl. 14:28
Kjære Bjørn Gabrielsen,
Som en av initiativtakerne til oppropet skal jeg forsøke å svare deg.
Jeg har selvsagt meninger om hva jeg tror er den beste løsningen i Palestina-konflikten. Det er kanskje ikke akkurat det du antyder, men det er ikke så viktig i denne sammenhengen. Det er så allikevel ikke vi som skal diktere løsningen på folkene i regionen. I størst mulig grad håper jeg de skal få formulere den selv.
Underskriverne av oppropet har sikkert også sine forskjellige syn på mulige løsninger. Det vi er enige om, er at okkupasjonen og trakasseringen av palestinerne må ta slutt.
Når det snakkes om okkupasjon av palestinske områder i oppropet, må det forstås som Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem i samsvar med det som er den vanlige oppfatningen og forsåvidt også Norges offisielle syn.
Som du vet, inngår de øvrige områdene av det historiske Palestina i dag i den staten som FN har anerkjent som Israel.Unntaket er Jerusalem som FN ønsker skal ha en annen status enn i dag. Jeg mener personlig at FN gjorde en stor urett både mot palestinere og jøder i årene 1947-49, og la grunnlaget for dagens konflikt. Men det er ikke tema for oppropet, og historien kan ikke skrives om. Vi må forholde oss til det som skjer i dag – Israels okkupasjon og trakassering av palestinerne.
Med vennlig hilsen
Ebba Wergeland
oktober 20, 2010 kl. 15:56
Boikott-oppropet har til nå fått et rungende antall av 617 underskrivere. Det blir 717 tilsammen.
Ironisk nok har alle sammen brukt mange produkter fra israel for i det hele tatt få signer på oppropet sitt (≈10 av 10 datamaskiner inneholder teknologi fra Israel, og er det ikke i datamaskinen, kan du banne på at det finnes i en av de mange hubber og knutepunkt på nettet).
To ord om okkupasjons-debatten: Israel er tvunget til å ha en viss kontroll over vestbredden og gaza, til tross for at begge områdene har egne sikkerhetsstyrker og egne styresmakter. Ordet okkupasjon kan med litt godvilje være rett, men det egner seg mer for demonisering en for å beskrive situasjonen.
oktober 20, 2010 kl. 20:15
Hoho. Israel er ikke til å slippe unna, nei.
Nerd som jeg er har jeg gått gjennom navnene og det er noen veldig påfallende ting der. “Kishmirim Tuches” (nr 492), for eksempel, som ligner vel mye på “Kisch mir im touches”, jiddisk for “kyss meg i ræva”. Minst et av de arabiske navnene er av et slag at det er best å ikke oversette det. Sjekk nr. 642. Ingen av dem står i skattelistene.
oktober 26, 2010 kl. 18:03
Hei Bjørn,
noen gjorde meg obs på denne diskusjonen først nå. Hva er det med deg? Tror du virkelig vi som skrev under ikke aksepterer staten Israels eksistens? Come on. Det handler ikke om dette, men om okkupasjonen og Israels brutalitet. Analogi: Det er som om jeg og en gjeng tungt væpna folk kom og jagde deg ut av huset ditt i skauen, midt på vinteren. Ikke bare nekter jeg å gi deg det tilbake. Jeg spiller dypt fornærmet fordi jeg mistenker at du kanskje mener at jeg ikke hører hjemme i skogen overhodet, enda forfedrene mine bodde her for to tusen år siden. Dermed går jeg i tillegg og raserer gapauken du har bygget deg. Jeg setter opp en egen hytte der isteden, og nekter deg adgang til vannene i skogen, stiene, elvene – og så videre. Sønnen din kastet en stein på hytta, så jeg banket ham gul og blå og arresterer ham på ubestemt tid, uten noen lov eller dom, fordi jeg kan. Slik holder jeg på i 50-60 år, og trur du faen ikke noen av de andre sønnene dine begynner med terror?!
Analogier er aldri perfekte, denne langt ifra, men jeg er redd du skylder meg et par flasker sjampanje – og det passer fint, siden jeg akkurat gikk tom. Jeg har aldri uttrykt støtte til noe annet enn en tostatsløsning. Men er den realistisk? Problemet er jo at tiden for en slik sannsynligvis er ute allerede, siden Israel kan gjøre som de vil, og har kolonisert så mye de ALDRI kommer til å oppgi, at det ikke er rom for en palestinsk stat. Fremtredende medlemmer av dagens regjering sier jo dette, og mye verre ting (som å uttrykke støtte etnisk rensing) rett ut.
For meg er det mystisk at en så oppegående fyr som du ikke greier å identifisere offer og overgriper her (nei, det er IKKE slik at partene i dag er jevnbyrdig på den måten). Har det noe med din religion å gjøre? Og please, ikke kom trekkende med Camp David. Hvor mange parter som var til stede har avlivet myten om at Arafat sa nei til et generøst tilbud fra Barak? I hvert fall fire, og de fleste amerikanske sionister. Arafat fikk et vagt tilbud med en LANG rekke forbehold og sikkerhetsgreier. Israel fikk USAs støtte til å selge inn budskapet om at Arafat nektet å ta imot ”det historiske tilbudet” (som aldri eksisterte), og tapte som den strategiske PR-krigen (du vil sikkert si palestinerne får mest sympati, men det er jo bare når de bombes, mishandles og skytes – ikke når det gjelder, strategisk). Herregud, alle arabiske land har jo for veldig mange år siden tilbudt Israel fulle diplomatiske forbindelser og fredsavtaler om de aksepterte 1967-grensene. Tilbudet ble møtt med hån.
Ta deg en tur til Vestbredden, eller Judea og Samaria, som du muligens kaller det. Ta en tur innom Gaza, istedenfor å studere alle som bor der som gjennom et israelsk kikkertsikte.
Hilsen Morten