Du snakker bare med meg fordi jeg er norsk

oktober 14, 2010

 

"120 år etter at jeg kom til Jerusalem vil mine etterkommere boikottes av norske kunstnere."

 

Jeg annonserte nylig at jeg kom til å kjøpe to flasker champagne til venn, forfatter og anti-sionist Morten Strøksnes hvis noen bak den nye oppfordringen til kulturell og akademisk boikott sto fram som tilhenger av tostatsløsning.

Og sannelig, Benjamin E. Larsen hadde ikke bare signert oppropet, men vært med som  ”høringsinstans” (hans anførselstegn). Han står blidt fram som tilhenger av tostatsløsning, og er åpen for at palestinske flyktninger og deres etterkommere bosettes permanent på Vestbanken og Gaza.

Alle kriterier er dermed oppfylt, og her må det kjøpes champagne.

Benjamin E. Larsen ligger altså tett opp til moderate palestinere og arabere, og står følgelig  i opposisjon til PLO, Hamas, Hizbollah, Fatah, mesteparten av ytterste venstre i alle land og store deler av den internasjonale BDS-bevegelsen. Jeg kjenner en del av de andre som har skrevet under det norske boikottoppropet, og Larsen er nok ikke helt på linje med dem, heller. Larsens forslag til løsning ligner derimot litt på tilbudet Ehud Barak kom med til Arafat i 2000, og som Olmert tilbød Abbas i 2007.

Larsen mener omtrent det samme som mange av de han vil boikotte, og er uenig med mange han er villig til å snakke med. Kanskje mange av de som skriver under er som ham. Det var ikke så lett å gjette seg til det ut fra teksten til boikottinitiativet.

Larsen gjør seg tanker om mine motiver, og han har helt rett: Jeg mistenkte initiativtagerne bak denne boikotten av Israel for å delegetimere staten Israel.  Jeg noterer forøvrig at ingen andre har giddet å svare på min utfordring. Mine mistanker henger sammen med noen av mine erfaringer i den kjedelige, kjedelige israeldebatten:

Da jeg kritiserte at tilhengere av terrorisme og folkemord kuppet en demonstrasjon utenfor Israels ambassade i mai i år (Hizbollahflagg vaiet, Folkvord ropte på offentlig anerkjennelse av Hamas.), var det ikke en, ikke en profilert palestinasympatisør som uttrykte den minste form for støtte eller en gang sympati.  I stedet ble jeg ganske kraftig angrepet i avis, radio og fjernsyn av Petter Eide i Norsk Folkehjelp, som mente at alle krefter måtte delta i denne markeringen. (Petter: Si fra hvis du mener dette ikke stemmer.) At folk ikke anstrenger seg for å støtte meg har jeg ikke noe problem med, det påfallende her er at jeg ikke har observert noen debatt rundt temaet blant palestinaaktivister. Moderate krefter tror kanskje de må stå sammen med sjuke folkemordsfanatikerne, selv om de har nesten motsatte agenda. Dette er temmelig kjent fra venstresidens historie. Derfor ender moderate opp med å hylle Folkvord når han roper på Hamas. Kanskje, Larsen, er det derfor du skriver under på en tekst som ville tilfredsstilt den mest blodtørstige fanatiker.

Ingenting av dette spiller den minste rolle for israelere eller palestinere, ærlig talt. Men lever jeg i et land der jeg oppfatter at kunstnere og akademikere går sammen for å dyrke sitt eget hat og sine fordommer så trenger jeg ikke sitte og se på det.

Det hele koker jo ned til at Larsen ikke ville hatt denne samtalen med meg hvis jeg var en israeler som han og boikottmiljøet mente var holdningsmessig “uren”. Han ville ikke kjøpt mine bøker og han ville unngått avisen jeg skriver i. Ikke på grunn av kvaliteten (streit nok) men på grunn av bakgrunn og statsborgerskap. Det sier alt om hva slags bevegelse dette er.

4 svar to “Du snakker bare med meg fordi jeg er norsk”


  1. Gode herr Gabrielsen!

    Her skriver du en god del tøys. Det at ei tostatsløsning skulle være uakseptabel for det meste av det palestinske politiske etablissementet, er et døme. Det faktum at det er blitt ført fredsforhandlingar innebær at både PLO (v/Arafat) og Fatah (v/Abbas) anser ei tostatsløsning som et akseptabelt sluttresultat. Eg veit ikkje korfor du har behov for å omtale det på en anna måte, men det Barak tilbydde i 2000 var ikkje ei tostatsløsning, men et åpenbart protektorat. Den israelske fredsorganisasjonen Gush Shalom har noen kart som viser dette. Detaljane i kva Olmert tilbydde Abbas går ikkje fram av artikkelen du lenker til, men organisasjonen Geneva Accords har ei analyse av kva som var galt med tilbudet.

    Når det gjeld spørsmålet om kva form for samtale som er mulig under en boikott, synes eg du er i strengaste laget. Eg vil ikkje føle meg forplikta til ikkje å ha en diskusjon av denne typen med en representant for israelsk akademia under en boikott. Eg skjønner heller ikkje korfor du trur noe anna. Det eg ikkje vil snakke om er det som knytter seg til arbeidet mitt. For ei lita gruppe historikerar og samfunnsforskerar vil du kanskje hevde at denne debatten er arbeidet, men da vil eg innvende at det er en ganske åpenbar forskjell på diskusjon og materielt samarbeid i forskning: Sampublisering, kongressar, utveksling – de tinga som står presisert i oppropet. En velvillig leser bør forstå dette på bakgrunn av oppropet, der det vitterlig står:

    Vi ønsker ikke å bryte dialogen, men å ta ansvar og forklare våre kolleger hvorfor vi mener Israels behandling av palestinerne er uakseptabel.

    Du har no også fått et ganske tydelig svar på det første innlegget ditt av Ebba Wergeland, som nok har vært atskillig tyngre involvert i arbeidet med oppropet enn det eg har vært. Eg har også vanskelig for å se kva det er i oppropet som delegitimerer staten Israel. Du bør gjøre litt grundigare rede for dette.

    Når det gjelder demoen i mai, var eg også der. Eg må innrømme at eg ikkje visste kordan Hizbollah-flagget så ut, før du påpekte at det var det det var. Når det er sagt: Folkvords appell om å anerkjenne Hamas er ikkje meir kontroversiell enn at Norge tidligare har anerkjent ei Hamas-leda regjering. Forøvrig synes eg Martin Grüner Larsen ga et godt svar på kronikken din, og eg vil gjerne påpeke at en som demoarrangør (mi erfaring) dessverre – eller kanskje heldigvis – ikkje har mulighet til å diktere kven som kommer.

    En skal være varsom med å trekke parallellar, men i siste avsnitt skriv du noe som gjør at eg må spørre: Meiner du at boikotten av Sør-Afrika var moralsk gal? Er det bevegelsar av det kaliberet som sto bak den du nedlatande avfeier som “denslags”? Det er mulig dette er veldig klart for deg, men eg synes ikkje du uttrykker deg særlig klart. Med de presiseringane av kva form for kontakt eg meiner boikotten tillater som kom lenger oppe – kva slags bevegelse er det det er snakk om?


    • Først, takk for hyggelig tone.
      Og så: Vi er åpenbart uenige om ting. Dette er en konsekvens av å ha lest forskjellige ting.

      Og jeg vil fortsette å ha tilgang på annen informasjon enn den du har.
      Jeg vil ikke at du skal bestemme hvilke filmer jeg skal se, hvilke forfattere jeg skal lese, hvilke forelesere jeg skal møte.

      En boikott innebærer en forakt for denne uenigheten du og jeg har.

      Jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke vil nekte deg å søke informasjon. Det er bare boikott-gruppen som vil bestemme.


      • Beklager at det har tatt noe tid å svare på dette.

        Ja – uenigheta er ganske åpenbar. Det er vel heller ikkje særlig sannsynlig å finne to menneske som har samme mening om alt. Men dette handler, slik eg ser det, slett ikkje om å nekte noen informasjon for nektelsens skyld.

        Hvis en skal bruke en personlig analogi er kanskje dette det nærmaste en kommer i mine øyne: Du har en venn, og du ser at han har et stort problem. Men han vil ikkje prate om det eller gjøre noe med det, men heller ha deg med på fjelltur og småprate om anna pjatt. Du har gitt han mange sjansar til å komme på bedre tankar, men du ser inga endring. Kanskje han til og med er i ferd med å bli verre. Da sier eg: Slutt med tullpratet. Vi kan snakke om problemet ditt og kordan du kan løse det. Eg kan ikkje leve med at du ødelegg deg sjøl på denne måten. Eg vil være her for deg, men eg vil ikkje bidra til sjølbedraget ditt.

        Slik jeg ser det er det ikke informasjon i ubestemt form dette handler om. Det handler om å sørge for at informasjonen om at staten de israelske akademikerne bor i utfører overgrep som ikke kan tolereres blir tatt på alvor. Vil du gå inn for tvungen lønnsnemnd om landets bibliotekarar og bokhandlerar går ut i streik?


  2. Tostatsløsning til side: Disse greiene med hizbollahflagg er så opp-hypet at det grenser til det parodiske. Jada, det var vel et hizbollahflagg der, og ja, det var én person som gjerne ville vifte det opp mot talerstolen.

    Forøvrig var det også et amerikansk og israelsk flagg der. Ikke vet jeg hvilke dramatiske slutninger vi skal trekke av det.

    Demonstrasjonen ble absolutt ikke kuppet, men var derimot en bred, verdig markering i uvanlig rolige former.


Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.